Det var en gang... Doedsveien!

Det var en gang at Silje, fremdeles 26 aar, fant ut at hun skulle sykle verdens farligste vei... (noe den faktisk er kaaret til paa ordentlig laerte jeg i dag...) Dette syntes hun var en forrykende god idé, hvilken opplevelse det ville bli. Saa Silje booket seg tur sammen med venninnen Marthe, dyrt var det gitt, 800kr maatte Silje betale, men hva gir man ikke for en opplevelse for livet??? Saa da var det opp grisetidlig og moete denne turoperatoeren kl 7 paa morgenen.. litt troett, men klar som ett egg tenkte Silje! Det var 8 mennesker som skulle legge ut paa denne fantastiske ferden sammen, samt to fantastisk flotte guider (bare de var jo verdt turen i seg selv... nesten!) Saa da ble vi plantet i en buss og kjoerte opp til 4750 m.o.h og der fikk vi utlevert high tec sykler, klaer og utstyr som vi trengte.. mye valutte for pengene her tenkte Silje;)
Noe Silje hadde tenkt litt paa foer turen var at hun tidligere har hatt store hint av hoeydeskrekk, men ettersom hun karret seg opp til prekestolen i sommer maatte jo dette ha grodd av med aarene, joda det var nok tilfelle tenkte Silje, ingenting kan jo maale seg med de norsker hoeyder.. eller?? Joda, saa Silje la ut i bratt nedoverbakke med svinger og gjenomsnittsfart pa 60 km/t... flotte greier... Spesielt flott at nervoesiteten foerte til at bena skalv saa mye at de hoppet paa pedalene, men det gaar nok over tenkte Silje.. Flotte greier altsaa, saa et fint skilt som informerte om at det bare var 43 mennesker som hadde doedd paa den veien i aar... (som er mer enn en pr. dag... riktig nok ikke saa mange turister da.. ) og flott aa hoere om den franske jenten som i forrige uke hadde trynt paa sykkelen og faatt kjevebenet trykt opp i hjernen slik at hun naa ca var i koma... Fint det tenkte Silje, da maa jeg bare vaere litt forsiktig... Var forresten enda hyggeligere den historien om hun som gikk av sykelen paa feil side og datt 800 m rett ned, der ingen kune redde henne... var visst liv der i 2 1/2 time... Men Silje foelte hun kunne klare dette.. 2 mil gikk (4 mil igjen) 1000 meter nedfart unnagjort, veien ble daarligere og plutselig maatte vi skifte side... grusvei, 1/2 meter til stupet som gaar 800m rett ned.. Silje bremser, Silje stoppet og Silje hulket som et lite barn.. Saa resten av turen ble sett fra foelge bussen... (riktig nok doer de fleste i bilulykker da... saa var ikke bare bare det heller igrunn... er vel hva man kalller fattig troest) Og Silje kom ned i livet! HURRA! Saa saa toeff er Silje, og veldig glad alle kan faa ta del i det! MEN veldig glad jeg proevde, hadde angret om jeg ikke gjorde det, og det var uansett en veldig fin tur, fra bilen var det jo faktisk mulig og konsentrere seg om de flotte naturomgivelsene:) Turen hjem var jo en aldri saa liten fest me oel og musikk vi kunne li i 4 timer, meg og marthe oensket at bussturen skulle vare for alltid! Marthe var forresten kjempe toeff og fullfoerte hele turen med glans!